Rolle: UX-designer
Kunde: Helse Fonna
Tidsramme: 5 måneder
Tags: UX, Tjenestedesign, Co-design, Samskapning, Workshop, Brukertesting, Figma
Se Prototype i Figma (OBS! Alle illustrasoner er levert av Helse Fonna grunnet eget prosjekt på visualisering for brukergruppen)
Bakgrunn og motivasjon
33,6 prosent av mennesker med utviklingshemming har en psykisk lidelse. Hos personer med utviklingshemming som også har en autismespektervanske ser forekomsten ut til å være rundt 50 prosent.
Psykisk lidelse forekommer altså hos en betydelig andel av mennesker med utviklingshemming. Men de har ikke tilgang på like god psykisk helsehjelp som andre i befolkningen. Personer med psykisk utviklingshemming blir ofte utelatt fra forskning og brukermedvirkning når behandling for psykiske lidelser utvikles. Dette resulterer i at deres spesifikke behov ofte ikke blir møtt i de behandlingsmetodene som finnes.
Digitale helsetjenester er relevant for fremtidens helsetjeneste, og vi ser allerede implementasjonen av noen. Ett eksempel innen psykisk helse er eBehandling som er en nettbasert behandling for psykisk lidelse.
Som designer er fokus på tilgjengelighet og brukervennlighet viktig, og noe som påvirker hverdagen til mennesker med utviklingshemming. Å sørge for at det vi designer er brukervennlig kan bidra til økt livskvalitet og økt selvstendighet hos sårbare grupper. Det har nå kommet retningslinjer for design for nedsatt kognitiv fungering på uutilsynets nettsider (https://www.uutilsynet.no/brukerutfordringer/kognisjon/160), noe som er et skritt i riktig retning innen forskning. For å designe digitale helsetjenester som er tilgjengelig for alle uansett funksjonsevne bør vi som designere følge disse og andre retningslinjer for tilgjengelig design gjennom universell utforming.
Forskningsspørsmål
"Hvordan kan vi motivere og legge til rette for selvstendighet og egenmestring i hjemmebehandling for pasienter med psykisk utviklingshemming og sosial angst, og samtidig forbedre universell utforming og individtilpasning av behandlingen som tilbys av psykologene i poliklinikken?"
Metode og mål
På grunn av det manglende forskningsgrunnlag på kognitivt design, har jeg gjennom metoder som samskapningsdesign og universell utforming utviklet en løsning sammen med eksperter og brukere. Målet har vært å produsere en løsning som er validert og brukervennlig for målgruppa gjennom brukertesting. Løsningen skal legge til rette for selvstendighet og egenmestring i hjemmebehandling for pasienter med psykisk utviklingshemming og sosial angst. I tillegg skal den forbedre universell utforming og individtilpasning i behandlingen som gis av behandlere i poliklinikken.
Resultat
Resultatet er en digital helsetjeneste som pasienten har tilgang til fra sin personlige mobiltelefon. Dermed blir pasienten støttet utenfor poliklinikken gjennom påminnelser og individtilpasset innhold. Innholdet legges inn av behandleren og er basert på behandlingsplanen til pasienten. Slik får pasienten utført øvelser på egenhånd mellom terapitimene, noe som kan bidra til forbedring av den psykiske lidelsen. Løsningen er brukertestet med personer med psykisk utviklingshemming og sosial angst der resultatene tyder på at løsningen har potensiale. Dette viser at det er mulig å designe brukervennlige digitale løsninger for denne målgruppen.
Aktører
Hovedaktøren i prosjektet har vært psykologspesialist og seniorforsker Oddbjørn Hove som har fungert som min medveileder i oppgaven. Oddbjørn Hove leder poliklinikk for lærevansker og utviklingsforstyrrelser (LUP) i Helse Fonna. Klinikken består av psykologer, leger og vernepleiere som alle har dobbeltkompetanse innen både psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse. I tillegg er vernepleiere og omsorgspersoner som jobber tett på pasientene i deres daglige liv viktige aktører. Dette gjelder også forskere som bidrar til ny kunnskap på området. Gjennom ni intervjuer, en samskapningsworkshop og to brukertester har disse aktørene bistått prosjektet med uvurderlig ekspertise og gitt innsikt som danner grunnlaget for løsningen.
Designprosess og løsning
Prosessen min kan best beskrives ut fra den triple diamanten. Jeg startet prosjektet med en fase der jeg jobbet med medveileder for å avgrense og definere oppgaven, og deretter formulerte jeg forskningsspørsmålet jeg jobbet ut fra.
I den andre diamanten startet jeg med innsiktsarbeid gjennom intervjuer og desk research. Dette ga meg et bredere perspektiv og lot meg oppdage at vernepleiere og kommunen er viktige aktører i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Jeg avsluttet innsiktsarbeidet med å fasilitere en samskapningsworkshop fysisk med deltakere som alle er eksperter på området. Innsikten analyserte jeg ved å definere smertepunkter, aktørkart og en SWOT-analyse. Basert på dette kunne jeg definere problemområdet og konseptkrav.
Basert på analyse av innsikt idégenererte jeg løsninger, og valget falt på en digital selvhjelpstjeneste i form av en app. Appen er designet som et supplement til behandling av sosial angst for personer med psykisk utviklingshemming. Målene for løsningen er å:
- Motivere brukerne gjennom bruk av gamifiserte elementer som belønningssystemer og oppmuntrende beskjeder.
- Legge til rette for selvstendighet og egenmestring ved å tilby brukervennlige funksjoner som enkel navigasjon, leselig font og klare farger som gjør det mulig for brukeren å gjennomføre oppgaver på egenhånd.
- Forbedre universell utforming ved å inkludere brukere i designprosessen gjennom samskapning og hyppig testing, samt la behandlere sette opp behandlingsplanene i appen dynamisk for å tilby individtilpasset behandling.
Samskapning
Inkludering av brukere har vært en sentral del av min tilnærming. Brukertesting og samskapning har derfor blitt benyttet for å utvikle en tjeneste som møter brukernes behov. Selv om det har vært utfordringer med å inkludere personer med psykisk utviklingshemming og sosial angst i testingen, har jeg hatt brukernes behov i sentrum ved å inkludere eksperter.
Dette har jeg gjort gjennom ni intervjuer med eksperter, i tillegg til å fasilitere en samskapningsworkshop med behandlere i spesialisthelsetjenesten og vernepleiere fra kommunen. Samskapningsworkshopen var med på å validere konseptet og behovet for en slik løsning. Jeg har også utført to brukertester, én med personer med lett utviklingshemming og én med en pasient med lett psykisk utviklingshemming og sosial angst.
Oppsummering og refleksjon
Denne oppgaven har adressert problemstillingen: “Hvordan kan vi motivere og legge til rette for selvstendighet og egenmestring i hjemmebehandling for pasienter med psykisk utviklingshemming og sosial angst, og samtidig forbedre universell utforming og individtilpasning av behandlingen som tilbys av psykologene i poliklinikken?”. Gjennom arbeidet har jeg designet en digital selvhjelpstjeneste som et supplement til behandling for sosial angst og psykisk utviklingshemming, som fungerer for pasienter, behandlere og omsorgspersoner.
Oppgaven har bidratt til å dekke et behov som eksisterer i dagens behandling av psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemming. Ved å fokusere på designprinsipper spesifikt rettet mot personer med psykisk utviklingshemming og sosial angst. Dette har vist at brukermedvirkning, gjennom brukertesting og samskapning, er viktige metoder for å utvikle brukervennlige tjenester for målgruppen.
Det har vært utfordrende å inkludere personer med psykisk utviklingshemming i denne oppgaven, noe som kunne gitt mer dybde til prosjektet. Dette skyldes i hovedsak tidsrammen jeg har forholdt meg til, men også at målgruppen er pasienter som jeg ikke har direkte tilgang på. Takket være ekspertene som har deltatt har jeg likevel innhentet viktig innsikt, som har latt meg designe med brukerens behov i sentrum gjennom hele prosessen.
Videre bør det forskes mer på design for personer med nedsatt kognitiv fungering. Det burde forskes på metoder for å inkludere denne gruppen i designmetoder, slik at designere kan utvikle brukervennlige løsninger gjennom samarbeidende design. Universell design og interaksjonsdesign for personer med psykisk utviklingshemming mangler forskning, noe som gjør det utfordrende å utvikle løsninger uten tilstrekkelig tilgang til målgruppen.
Motivasjon til å bruke appen er en utfordring, da denne avhenger av pasientens indre motivasjon i tillegg til arbeidsalliansen mellom pasient og behandler. En solid arbeidsallianse er nødvendig for at digitale hjelpemidler skal bli tatt i bruk, og dette påvirker også om pasienten følger behandlingsplanen. Løsningen legger vekt på oppmuntring, motivasjon og belønningssystemer i appen, men god oppfølging fra behandlere og ekstern påvirkning er avgjørende for å sikre regelmessig bruk av løsningen.
Til slutt viser denne oppgaven at det finnes potensiale for å utvikle brukervennlige løsninger for målgruppen. Det er viktig at videre forskning og utvikling tar hensyn til de spesifikke behovene til personer med psykisk utviklingshemming, slik at vi kan skape løsninger som støtter deres psykiske helse og selvstendighet.
