Rolle: UX-designer
Kunde: Helse Fonna
Tidsramme: 5 måneder
Tags: UX, Tjenestedesign, Co-design, Samskapning, Workshop, Brukertesting, Figma
Oppdrag
Oppdraget ble utført for Helse Fonna, et helseforetak underlagt Helse Vest, og deres poliklinikk for personer med lærevansker og utviklingsforstyrrelser (LUP).
Bakgrunn
Psykologiske tjenester er i stor grad utviklet for normalbefolkningen, og tilpasning til personer med nedsatt kognitiv fungering krever en annen tilnærming. Design for denne brukergruppen følger andre prinsipper enn tradisjonell universell utforming og WCAG-retningslinjer. Da prosjektet ble gjennomført, fantes det få spesifikke retningslinjer for kognitiv tilgjengelighet på uu-tilsynets nettsider.
Personer med psykisk utviklingshemming og sosial angst mangler ofte tilpassede digitale verktøy som kan støtte dem mellom terapitimene. Behandlingsplaner krever egeninnsats, noe som kan være utfordrende uten riktige verktøy. Derfor var målet å utvikle en løsning som gjør det enklere for pasientene å gjennomføre behandling selvstendig.
Designprosess og metoder
Prosjektet ble gjennomført med en iterativ designprosess, som best kan beskrives ved help av en trippel diamant.
Problemforståelse og innsikt
Prosjektet startet med en avgrensning av problemstillingen i samarbeid med min medveileder, psykologspesialist og seniorforsker Oddbjørn Hove. Gjennom innsiktsarbeid ble det tydelig at behandlere i spesialisthelsetjenesten ikke er de eneste aktørene som påvirker pasientenes behandling – også vernepleiere og omsorgspersoner i kommunehelsetjenesten spiller en viktig rolle.
For å få innsikt i brukerbehov og utfordringer gjennomførte jeg:
- Ni dybdeintervjuer med psykologer, vernepleiere og forskere.
- Desk research for å undersøke eksisterende løsninger og forskning.
- En samskapningsworkshop med behandlere og vernepleiere for å identifisere utfordringer og muligheter.
Intervjuene og workshoppen avdekket smertepunkter, som ble analysert gjennom aktørkart, SWOT-analyse og definering av konseptkrav.
Konseptutvikling og samskapning
Basert på innsikten ble flere konsepter utviklet og evaluert. Valget falt på en digital selvhjelpstjeneste i form av en app, som fungerer som et supplement til behandling av sosial angst for personer med psykisk utviklingshemming.
Samskapning var en sentral del av konseptutviklingen, der behandlere og vernepleiere bidro til å validere konseptet. De ga innsikt i hvordan løsningen kunne integreres i eksisterende behandling, og hvilke tilpasninger som var nødvendige for at den skulle fungere for pasientene.
Målene for løsningen ble definert som:
- Motivere brukerne gjennom gamifiserte elementer som belønningssystemer og oppmuntrende beskjeder.
- Legge til rette for selvstendighet med enkel navigasjon, leselig font og tydelige farger som gjør det mulig for brukeren å gjennomføre oppgaver på egenhånd. Forbedre universell utforming gjennom samskapning og hyppig testing, samt gi behandlere mulighet til å dynamisk tilpasse behandlingsplanene i appen.
Brukertesting og iterasjon
For å sikre at løsningen faktisk fungerte for målgruppen, ble den testet gjennom to brukertester:
- Den første testen ble gjennomført med to personer med lett utviklingshemming.
- Den andre testen inkluderte en pasient med både lett psykisk utviklingshemming og sosial angst.
Brukertestene ga verdifull innsikt i hvordan løsningen ble forstått og brukt, og førte til justeringer av både innhold og funksjonalitet.
Resultat
Resultatet ble en digital helsetjeneste tilgjengelig på pasientens egen mobiltelefon. Løsningen gir støtte mellom terapitimene ved hjelp av påminnelser og individuelt tilpasset innhold, lagt inn av behandleren basert på pasientens behandlingsplan.
Brukertesting viste at løsningen har potensial til å støtte pasienter i deres behandling, samtidig som den demonstrerer at det er mulig å utvikle brukervennlige digitale løsninger for personer med kognitive utfordringer.
Refleksjon og videre arbeid
Gjennom dette prosjektet har jeg fått dypere forståelse for hvordan man designer for personer med nedsatt kognitiv fungering, og hvor viktig samskapning og brukermedvirkning er i slike prosesser. Det har vært utfordrende å involvere pasientene direkte, og jeg har vært bestemt på å ha stort fokus på involvering av brukeren. Dette har påvirket prosessen i relativt stor grad, og styrt metodene jeg har valgt ut. Innsikten fra ekspertene har vært avgjørende for å kunne designe en løsning med brukernes behov i sentrum. Et drømmescenario ville vært å ha mer tid til å kunne fortsette samskapning sammen med brukere fra målgruppa.
Prosjektet har også vist hvor lite forskning som finnes på interaksjonsdesign og universell utforming for personer med kognitive utfordringer. Det er et stort behov for mer kunnskap og metodikk på dette feltet, særlig når det gjelder hvordan denne gruppen kan inkluderes mer aktivt i designprosessen.
Dette prosjektet har vært en verdifull erfaring for meg, både personlig og faglig. Det har vært givende å skape bedre utformede løsninger for brukere som opplever digitalt utenforskap. Det har vært utfordrende å gå inn i et så komplekst domene, der det kreves kompetanse innen psykologi, diagnosen psykisk utviklingshemming og design. Jeg tar med meg erfaringer om kognitivt tilgjengelig design videre, og har blitt godt vant med å jobbe innenfor prinsippene til universell utforming og WCAG krav.
